Det var så stille, så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre.
Det første lyset sukket og sa:
«Mitt navn er Fred.
Jeg skinner klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg».
Lyset ble mindre og mindre, til slutt sluknet det helt.
Det andre lyset sa:
«Mitt navn er Tro.
Men jeg er blitt overflødig. Menneskene vil ikke vite av Gud lenger. Det er
meningsløst at jeg brenner».
Så sluknet det andre lyset.
Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset:
«Mitt navn er Kjærlighet.
Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne. Menneskene overser meg. De ser
bare seg selv, og ikke de andre som de skulle elske».
Også det tredje lyset sluknet.
Et barn kom inn i rommet, så på lysene med øynene fulle av tårer og sa:
«Dere skal da lyse og ikke slukne»
Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset:
«Vær ikke redd! Så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene igjen. Mitt
navn er Håp».
Og barnet fant frem en fyrstikk og ved å hente lys fra håpets flamme tente
hun igjen alle de andre lysene - Fred - Tro og Kjærlighet.
Jose de Mazarredo
I november i år innviet den spanske storlosjen i Madrid en ny losje med det særegne navnet «La Reunión Española» (Den spanske gjenforeningen), til minne om og hyllest til den første frimurerlosjen som ble dannet av spanjoler og som det finnes dokumentasjon for. Den nye losjen vil arbeide etter de franske ritualene, de samme ritualene som ble brukt av losjen med samme navn under beskyttelse av Frankrikes Storlosje på begynnelsen av 1800-tallet.
Denne losjen oppsto ikke i Spania, men ble opprettet i Brest, Frankrike, 20. august 1801. Denne hendelsen fant sted i en kontekst med stor internasjonal spenning, ettersom Frankrike og Spania på den tiden opprettholdt en allianse mot England, i de tidlige stadiene av Napoleonstiden.
Dannelsen av losjen falt sammen med tilstedeværelsen i Brest av den spanske havskvadronen, kommandert av José de Mazarredo. Denne skvadronen besto av en betydelig marinestyrke.